Eva-Liz og Vegard

77188456/90202744

 
 

Kennelhoste

Kennelhoste er en infeksjon i luftveiene, som kan gi kraftige forkjølelsesymptomer hos hunder. Luftveisinfeksjonen forekommer hyppigst i tette hundepopulasjoner som ved hundekenneler, utstillinger, jaktprøver, dressurkonkurranser, miljøtreninger og dressurkurs. Derfor ses ofte mange kliniske tilfeller like etter store arrangement med store ansamlinger av hunder.
Det er flest utbrudd av kennelhoste i høst- og vinterhalvåret.  

Kennelhoste forårsakes av virus og bakterier, hvor virus er den hyppigste (primære) årsak til smitte og sykdom. Sjeldnere ses kompliserende (sekundære) infeksjoner med bakterier. Hunder blir smittet via spytt og luftveisekret inneholdende virus.
Dette betyr at det kan skje smitte med kennelhoste ved direkte kontakt mellom hunder og indirekte kontakt mellom hunder via mennesker, leker, utstyr og inventar.

Symptomer
Symptomene på kennelhoste oppstår brått fem til ti dager etter smitte. Det er en tendens til at yngre hunder og individ uten regelmessig vaksinering mot kennelhoste angripes kraftigere av sykdommen. Hunder med kennelhoste har ofte tørr og kraftig hoste,
og ikke sjelden resulterer hosten i oppkast. En del hunder med kennelhoste utvikler også feber, og har derfor nedsatt appetitt. Symptomene ved kennelhoste er ofte så voldsomme at de påvirker hundens almenntilstand med uro og rastløshet. På grunn av svekket immunforsvar under sykdommen kan hunder med kennelhoste utvikle kompliserende (sekundær) lungebetennelse.

Diagnose
Normalt vil dyrlegen stille diagnosen på bakgrunn av de kliniske symptomer og en sykehistorie om nylig opphold ved en stor hundepopulasjon. Dyrlegen vil også under konsultasjonen undersøke for komplikasjoner. Det vil også ved undersøkelsen alltid bli lagt spesielt vekt på om pasienten kan drikke og innta fór uten å måtte kaste opp, da dette vil forverre og forlenge sykdomstilstanden
uten tilstrekkelig symptomatisk behandling.

Behandling
Kennelhoste behandles symptomatisk med hostestillende medisiner, og antibiotika gis kun ved kompliserende infeksjoner med bakterier. Ellers er det viktig at pasienter med kennelhoste får fullstendig ro i tre til fire uker og luftes i hundesele. Disse tiltak vil redusere luftveisirritasjonen, hosten og rekonvalesenstiden. Hoste er selvforsterkende, og ved manglende kontroll av symptomene ved kennelhoste vil sykdomsperioden forlenges og risikoen for komplikasjoner øker!

Forebygging
Kennelhoste forebygges optimalt med regelmessig årlig vaksinering.Vaksinering gir dog ingen fullstendig beskyttelse, men vaksinerte hunder, som utvikler kennelhoste, vil få en mildere form for kennelhoste. Ellers er det viktig å unngå kontakt med hunder, som har utbrudd av kennelhoste. Det er størst smitterisiko ved kontakt med hunder som er i den akutte fase av kennelhoste, da virusutskillelsen er størst tidlig i sykdomsforløpet. Nyere forskning viser også at vaksinering (mot kennelhoste) to ganger årlig nedsetter smitterisikoen for hunder som kommer i kontakt med store hundepopulasjoner

 

 

Våteksem/Hot spot! Hva kan årsaken være?

Det finnes mange årsaker og din veterinær må hjelpe deg med dette. Det vanligste er parasitter som lus, flått, skabb eller lopper som fører til kløe og dermed sår i huden. Ørebetennelse er en vanlig årsak til hot spot på kinnet. Husk derfor å løfte øreflippen og se etter om det er tegn til betennelse i ørekanalen. Irritasjon i analsekkene kan føre til hot Spot i nærheten av halefestet. Hunder med lang pels som ikke får ordentlig pelsstell og derfor utvikler sammenfiltrete hårmatter (talter) kan rammes av hot spot. Hunderasene hvor dette sees hyppig er de med mye pels og tett underpels som elghund, collie, schäfer-hund og st. bernhard samt golden og labrador retriever (hos disse kalles hot spot også for "retriever eksem"). Problemet oppstår hyppigst i varmt og fuktig vær. Hos noen hunder vil også små torner eller kvister kunne bli sittende i pelsen og irritere huden. Allergier mot husstøvmidd eller pollen gir mye kløe og hot spot kan oppstå gjentatte ganger. Om hunden har smerter i indre organer, i skjelettet eller i et ledd kan den slikke og gnage på huden i dette området og påføre seg en hot spot.

  Hva skal man gjøre?

Man skal handle raskt og det er best å komme seg til en veterinær samme dag. Såret kan bli mye større i løpet av noen få timer! Det viktigste er å rense det, og påse at ikke hunden klør, slikker eller biter mer. Man får best oversikt om man klipper bort hårene i kanten forsiktig med en saks. Når  det er sommer vil noen hundeeiere plutselig oppdage et stort, hårløst væskende sår med hissig kant på sin firbeinte venn. Som regel har de ikke merket noe spesielt dagen før. Hva har skjedd? Av en eller annen årsak har hunden klødd, bitt eller slikket på seg et overfladisk sår. Såret er som regel ganske ømt og øker raskt i omfang. Hos utstillingshunder kan dette være uønskelig og man kan spraye håret i kanten av såret til side med flytende plaster. Så desinfiseres hele området med flytende sårrens (for eksempel Klorhexidin vandig desinfeksjonsvæske 1% eller(Pyrisept oppløsning). Ofte er såret veldig ømt og hunden vil ikke la seg behandle. Veterinæren kan gi hunden en kort bedøvelse og noe smertestillende. Veterinæren har også den viktige oppgaven med å finne den underliggende årsaken og avgjøre om det dreier seg om en vanlig hot spot. Det som ved første øyekast kan se ut som en hot spot kan også være en dypere betennelse som vil kreve en mer omfattende behandling. Ved vanlig hot spot vil behandlingen etter rensing enten bestå av en salve som inneholder både antibiotikum og kortison eller bare en uttørkende løsning. Har hunden veldig vondt i såret kan veterinæren foreskrive tabletter i stedet. Vanlig behandlingstid er 7-14 dager. Det kan være nødvendig med en halskrage i noen dager slik at ikke hunden biter eller slikker seg.

 Hva om problemet gjentar seg?

Noen hunder er så uheldige at de får slike hot spot med jevne mellomrom. Å forebygge er ikke bestandig så enkelt. Som eier kan du gjøre følgende: godt pelsstell (det er ikke nødvendig å klippe ned langhårete hunder!), regelmessig behandling mot parasitter, regelmessig men ikke overdreven rensing av øregangene og analsekkene, være spesielt oppmerksom i perioder med varmt og fuktig vær, ta en grundig sjekk hos din veterinær, be eventuelt om å bli videresendt til en hudutredning.

 MAGEDREINING

Dette er en akutt lidelse som krever omgående behandling. Kommer man ikke raskt til behandling, er det stor sjanse for at hunden dør.

Årsak:
Årsaken til at magedreining oppstår, er ukjent. Spesielt store raser med dyp brystkasse er disponert for sykdommen. Eks.: Grand Danois, St.ernard. Dobermann, Schäferhund m.fl. Foring kun en gang daglig er med til å heve risikoen for magedreining. Også hunder som spiser raskt, og stressede hunder mener man også har forhøyet risiko for sykdommen. Mosjon og aktivitet med full magesekk kan være medvirkende årsak til magedreining.

Ved magedreining skjer en utvidelse av magesekken på grunn av luft/gass, etterfulgt av en dreining av magesekken. Er dreiingen på 360 grader vil det bli en fullstendig tilsnøring av magesekken slik at ikke luft og gass slipper ut. Magesekken vil presse på mellomgulvet og brystkassen slik at hunden får problemer med å trekke pusten. Magesekkens størrelse og dreining virker også inn på kroppens blodsirkulasjon slik at hunden kan gå inn i en sjokktilstand.

Symptomer:
Akutt utvidelse av bukomfanget. Buken kan bli spent som et trommeskinn.
Hyppig oppkast av både for og vann.
Åndedrettsbesvær.
Hunden vil/kan ikke gå, men sitter/står med spredte forben og hiver etter pusten.
Urolig.
Kollaps.

Behandling:
Intravenøs væsketerapi.
Dekomprimering av magesekken ved hjelp av sonde eller kanyle.
Kirurgisk inngrep, -fastsying av magesekken.

Perioden etter inngrepet er kritisk. Komplikasjoner som hjerteforstyrrelser, sår/hull i magesekk/tarmer, bukspyttkjertel og leverskader, infeksjoner kan oppstå.

 

  
   Online nå