Generell omtale og rasestandard for Golden Retriever

Generell omtale:
Golden retriever tilhører gruppen apporterende fuglehunder og ble opprinnelig avlet fram for å hente skadeskutt og dødt vilt jegeren har skutt. Golden retriever har størst utbredelse av alle de seks retrieverrasene, og er en vennlig, snill og tillitsfull hund. I følge rasebeskrivelsen skal den være lydig, intelligent og ha naturlig arbeidslyst.

Golden retrieveren har sitt opphav i en gul retriever hannhund og en tweed water spaniel tispe som fikk et kull på fire valper i 1868. Senere ble det innblandet
wavy coated retriever, rød setter og blodhund. Golden retriever ble anerkjent som rase i 1913, fram til da gikk rasen under betegnelsen flat coated retriever. De første goldens ble registrert i Norsk Kennel Klub i 1954, men først i 1962 ble det første goldenkullet født.

Den store populariteten rasen etter hvert fikk, har gjort dagens golden retriever til en meget etterspurt familiehund. I dag er det stor variasjon innenfor rasen. Det finnes en stor andel meget pene utstillingshunder, men dessverre har rasen i stor grad mistet den pågåenheten og arbeidslysten som er ønskelig hos en hund som skal brukes aktivt. Fortsatt ser man en og annen golden som hevder seg i lydighetsringen og den er mye brukt som førerhund. Likevel er det svært få goldens som virkelig viser seg fram på jaktprøver, bruks eller blodspor.

I Sverige har en håndfull oppdrettere satset på en egen stamme goldens som har utmerkede jakt- og bruksegenskaper, men som utseendemessig skiller seg svært mye fra det som er oppfattet å være ideelt eksteriør. Disse jaktgoldens arbeider i svært høyt tempo og har høy utholdenhet, men de fungerer best hos folk som vil jobbe mye med hundene sine. Som vanlige familiehunder vil de ikke få tilfredsstilt sitt høye aktivitetsbehov. Også i rasens hjemland England finnes to ulike typer golden: show dogs og field trial dogs.
 

Hvis man vil lykkes med sin golden, bør man trene den vennlig og med positive metoder. Den er vanligvis en myk hund og den trenger ”riktig” belønning for å stimuleres til å jobbe for sin fører. Generelt er golden glad i godbiter, men også tennisball/kong kan være en utmerket forsterker, da jaktlysten som regel er til stede. Man kan med fordel trene spor med sin golden retriever, da det kan bygge opp dens initiativ og vilje til selvstendig jobbing. En golden er en sterk hund som gjerne bærer kløv og trekker pulk, men den er ingen sprinter i løypa.

Dersom man er ute etter en såkalt ”dual purpose” golden, d.v.s. en golden som både er vakker og har gode bruksegenskaper, bør man ta seg god tid til å studere foreldrenes merittlister. En golden som har oppnådd premieringer i åpen eller eliteklasse på jaktprøve, vil nesten alltid ha gode forutsetninger for å lykkes innefor andre områder. Det er retrieverens opprinnelige egenskaper som apporterende jakthund som har gjort den til den allsidige hunden den er i dag.

Rasestandard:
Golden retrieveren skal være velproporsjonert, harmonisk, aktiv og kraftfull med jevne bevegelser. Den skal være sunn og ha et vennlig uttrykk. Hodet skal være balansert og velskåret. Stoppen skal være tydelig markert. Sort nesebrusk foretrekkes. Øynene skal være mørkebrune. Bena skal være rette og ha god benstamme. Den skal ha runde kattepoter. Overlinjen skal være rett, brystet dypt med godt hvelvede ribben. Halen skal bæres i flukt med overlinjen og skal rekke til haseleddet. Bevegelsene skal være kraftfulle med godt driv. De skal være parallelle sett for- og bakfra. Pelsen er glatt eller bølget med gode faner. Underpelsen skal være tett og vannavstøtende. Fargen kan ha alle nyanser av gylden eller kremfarget, ikke rød eller mahogni. Noen få hvite hår i brystet er tillatt.
Mankehøyde hannhund: 56-61 cm, tispe: 51-56 cm.

Andre kommmentarer:

Det er svært mye HD og albueleddsplager hos golden retriever. Omtrent hver femte golden som blir født har HD i en eller annen form. I Sverige er det obligatorisk røntgen også av albuer, og det viser seg at det er like mye albueleddsfeil som det er HD-tilfeller. I Norge har avlsrådet valgt ikke å kreve røntgen på albuer. En del goldens er plaget med eksem, særlig gjelder dette hunder som ikke har den rette vannavstøtende pelskvaliteten.

GOLDEN RETRIEVER GRUPPE: 8 FCIs RASENR.: 111 Original: 24.06.1987 Revidert: 29.01.1999 GB   Opprinnelsesland/ hjemland: Storbritannia. Helhetsinntrykk: Velproporsjonert, harmonisk, aktiv, kraftfull med jevne bevegelser. Sund og med vennlig uttrykk. Adferd/ temperament: Lydig, intelligent og med naturlig arbeidslyst. Vennlig, snill og tillitsfull. Hode: Balansert og velskåret. Skalle: Bred uten å være grov. Godt plassert på halsen. Stopp: Tydelig markert. Nesebrusk: Sort foretrekkes. Snuteparti: Kraftig, bredt og dypt. Snutelengden omtrent lik skallelengden. Kjever/tenner: Kraftige kjever. Tenner sitter rett i kjeven. Jevnt og perfekt saksebitt. Komplett tannsett. Øyne: Mørkebrune, plassert med god innbyrdes avstand. Mørke øyelokksrender. Ører: Moderat størrelse, ansatt omtrent i høyde med øynene. Hals: God lengde, tørr og muskuløs. Forlemmer: Helhetsinntrykk: Rette, god benstamme. Skulder: Godt tilbakelagt, langt skulderblad. Overarm: Like lang som skulderbladet, plasserer bena godt under kroppen. Norsk Kennel Klub 3 Albue: Tilliggende. Poter: Runde kattepoter. Kropp: Harmonisk. Overlinje: Rett. Lend: Kraftig, muskuløs, kort. Bryst: Dypt. Dype og godt hvelvede ribben. Hale: Ansatt og bæres i flukt med overlinjen. Rekker til haseleddet uten krøll på halespissen. Baklemmer: Helhetsinntrykk: Kraftige, muskuløse. Knær: Velvinklete. Underlår: Kraftige. Haser: Lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide sett bakfra. Kuhaser høyst uønsket. Poter: Runde kattepoter. Bevegelser: Kraftfulle med godt driv. Parallelle sett for- og bakfra. Langt og fritt steg uten høye forbensbevegelser (hackney). Pels: Hårlag: Glatt eller bølget med gode faner. Tett vannavstøtende underpels. Farge: Alle nyanser av gylden eller kremfarget, ikke rød eller mahogni. Noen få hvite hår i brystet tillatt. Størrelse og vekt: Mankehøyde: Hannhunder: 56-61 cm Tisper: 51-56 cm Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen. Norsk Kennel Klub 4 Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard. Norsk Kennel Klub, 18. mai 2000 Loke`s pappa og bror